torsdag 28. april 2016

Nattbind og søvnvansker for menn.

For noen år tilbake, gikk det en reklame på tv for en spesiell type nattbind for kvinner. Reklamen viste en animert versjon av et hus og lot oss se månen og nattens mørke bakgrunn. I løpet av noen få sekunder lot animasjonen sammen med lydeffektene oss forstå, at her var det noen som slo på nattlampen flere ganger i løpet av natten, og ikke fikk sove. Deretter ble det reklamert heftig for nattbindet som hadde alt fra vinger til jeg vet ikke hva, og så klart; når personen i huset brukte dette, kunne vi skjønne at nå var det fred i heimen, og nattlampen ble ikke lengre tent. Vi hørte lyden av rolig søvn. Mao, den som hadde et slikt nattbind, ville sove godt hele natten. En av mine venner, en mann midt i 50 årene, slet på den tiden veldig med å sove om natten. Da reklamen kom opp midt i et program han fulgte med på, kom det tørt fra denne mannen; «Jeg må se å få skaffet meg et slikt bind.» 
Bildet har ingenting med nattbind å gjøre men er lånt herfra.
Jeg lo så jeg holdt på å knekke. Logikken var soleklar ut ifra reklamen, samtidig fullstendig ulogisk. Å sove hele natten for en menstruerende kvinne, kunne i følge reklamen by på utfordringer, dersom du ikke har riktig hjelpemidler, men å bruke de samme hjelpemidler for en mann som sliter med søvn, er jo meningsløst. Allikevel, bildet er ekvivalent for mange situasjoner vi kommer opp i. Når vi ønsker å finne en løsning på et problem, vil vi gjerne spørre noen som allerede har funnet et svar. Ofte forholder vi oss slik at hvis vi bare bruker samme metode, som de vi mottar rådet fra, vil vi få samme utfall som dem. Hvis problemet er likt, hvis utgangspunktet er det samme, hvis omstendigheter og utfordringer er like, så kan vi som regel gå på med freidig mot, og bruke samme metode. Vi vil få det samme resultatet. Men hvis vi ikke egentlig vet hva som er problemet, eller hva det er som påvirker en bestemt situasjon, så kan vi ha et problem.

Som troende oppfører vi oss av og til som om vi trenger en ny metode for å oppnå det vi søker. Vi forteller oss selv og andre at vi skal lese mer i bibelen, memorere bibelvers, be mer, søke Gud mer og høre mer på kristen forkynnelse. Selv vet jeg ikke hvor mange titals ganger jeg har hørt bibelverset om at troen kommer fra forkynnelsen og forkynnelsen av Guds ord... hvorpå det konkluderes med at dersom du forer deg lenge nok med bibelens ord, så vil troen din vokse nok til å motta dine helbredelser og mirakler. Vel, om det var slik det fungerte ville mange flere erfare store mirakler. For flere har gjort dette i årevis uten resultat. Det finnes mennesker som virkelig har gått på møter, lest og bedt i flere tiår, og likevel ikke har erfart et eneste mirakel, og slettes ikke det det bibelen beskriver som ånden frukt; kjærlighet,glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. Hvorfor? Fordi Guds rikes prinsipper handler ikke om metoder, det er et åndens rike som følger lover, ikke teknikker og metoder. Når vi bruker vår menneskelige tilnærming som baserer seg på grunnkreftene i verden (vi kaller det ofte sunn fornuft eller vitenskap), og prøver å overføre egen kunnskap til den åndelige verden, har vi plutselig skapt religion og eget strev uten ånd og liv, ut av det vi egentlig ønsket å se Guds finger berøre i våre liv. Det er like dumt som for en mann med søvnvansker, å bruke nattbind for å sove...

Vi trenger å forstå Guds og Guds rikes lover ut ifra den Ånd som han har latt bo i oss. Ikke ut ifra vårt eget intellekt, uansett hvor smarte vi måtte være. Ordspråkene 3. 5-6 formaner oss til å stole på Herren og ikke sette lit til vår egen forstand. Ta de 100 mest intelligente menneskene i verden, sammenlagt, og sammenlign det med Guds... Vel bibelen forteller oss om en Gud hvis uforstand er forstandigere enn menneskers visdom. (1.Kor 1.25) Mao hans stupiditet er smartere enn all verdens menneskelige visdom. Så da vet du hvor du burde oppriktig henvende deg dersom du ønsker å bli vis. Det er derfor han ber oss søke sitt rike først, fordi det er et åndens rike. Å tro at vi kan leve i Guds rike ved å bruke vårt intellekt og vår fornuft, er som når menn kjøper nattbind for å sove bedre. Don't go there...

onsdag 27. april 2016

Mitt utfall av misunnelse...

Nei det er ikke Photoshop... My brother, pianomannen har noe jeg ikke har. Krøller. Mange og små. Jo jeg vet at det er helt vanlig der han kommer fra, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg blir litt misunnelig når han lettvint stikker blyanten oppi håret når han sitter ved pianoet og er ferdig med å notere ett eller annet.


Jeg derimot strever innbitt med å få blyanten til å sitte bak øret mens jeg krampesmiler for at den ikke skal falle ned før 30 sekunder er gått... I kreative stunder spesielt kunne det være særskilt praktisk å ha et sted på hodet å legge fra seg skriveredskapet. Men å feste noe som helst i håret mitt er en sann utfordring. Det er nemlig så glatt at ensomme shingelspenner glir ut før jeg får snudd meg. To i kryss er et minimum.

Pianomannen derimot, kan ha et helt depot av skrivebordsverktøy randomly plassert... fant jeg ut her om dagen, mens han satt ved instrumentet. Forøvrig en meget tålmodig mann...

Bevaring av vinkelmoment og sånn...

En aldri så liten video om bevaring av vinkelmoment og sånn... Kanskje mest om å punktere (igjen!) big bang hypotesen... Jeg fant uansett videoen underholdende. Enjoy!

 
   Videoen er hentet herfra.

lørdag 23. april 2016

Nok - mer enn nok.

Hvis 
jeg bare kunne si en ting om deg i dag
bare formidle en eneste sannhet
eller bare forvisse meg om at du kunne forstå en eneste ting...
hva skulle det være?

Jeg ville si:
at jeg trenger deg,  noen trenger deg som du! ...at du er deg selv
- at du ikke går på autopilot
men er høyst levende, med full integritet 
ekte
sann
At du ikke lever etter noen annens standard, 
eller norm som er hypotetisk riktig utifra vår kultur eller andre parametre 
Men som deg, slik du er når du er skapende,
levende fra innsiden,
fri!


Noen ganger tørr vi ikke bli oss selv, før noen andre har våget bli den de er
Redde og uvitende om vår egen suverenitet
venter vi på at noen skal gå først og være klovn, eller tape...
før vi innser at den som
våget, vant

Selv om Gud skapte oss forskjellige, venter vi på den andres nakenhet først 
"Kle av deg -du først." tenker vi, og tror at våre sjeler ikke tåler lyset.
Og allikevel prøver vi hele tiden å ligne noen andre, 
strekke oss opp mot noen verdier som vi ikke engang er sikre på om vi liker.
Helt til noe i oss sier: STOPP!!
...og tvinger oss ut av skjellene, ut av vanene vi bærer i oss

Ikke før vi befinner oss i en sosial avkledning,
og lar de beskyttende skjellene fare
erfarer vi at
jeg er nok
"Veta att jag sträcker til"
synger vi høyt og hemningsløst
mens vi ser filmen "så som i himmelen" en gang til.

Hvis jeg bare kunne si en ting om deg i dag
så var det at jeg trenger deg, noen trenger deg som du -
uten de sosiale kodene, uten merkelappene fra andre,
uten de stereotype idealene

For hvordan kan vi ellers leve og uttrykke vår livshensikt
uten at vi igjenkjenner og fremelsker
den genuinitet som Gud har lagt ned i vårt DNA helt fra vi var
nesten ingenting
og allikevel

nok
mer enn nok


torsdag 14. april 2016

Enkelt...

Ikke vær redd for å skuffe andre... 
dersom de forventer at du skal passe inn i en trang boks, 
et sneversynt tanke-/tros-system eller i et "trangt" sosiokulturellt miljø. 

Du var aldri ment for å passe inn i noen annens boks. 
Du er skapt for å leve i den friheten som Gud skapte for deg! 
Slik at du kunne være helt og fullt du!
HVORFOR?
Jo, så du kan velsigne andre med den du er 
og det du har!
ENKELT! 

(Lånt bilde)

Rynker i speilet - et perspektiv!

Speil, speil på veggen der, hva har
skjedd med huden min her...(lånt bilde)
Det var en gang en vakker vårdag i april...
En godt voksen ung vakker prinsesse tittet i sitt runde speil på veggen der, mens  vårsola flommet inn i rommet og eksponerte det vinteren og 17 andre vintre hadde etterlatt i ansiktet ...mitt. 

Med et nøkternt og jordnært overblikk kunne jeg konstatere at smilerynkene rundt øynene hadde multiplisert seg. Jeg har nå smilerynker både over og under øynene, på sidene, rundt munnen,  rundt nesen, over haka, under haka og sågar under dobbelthaka. Vertikale over nesen, horisontale i pannen, det er nesten så jeg kunne ha anlegg for å utvikle meg til rutenett. Det mest fantastiske er at jeg trenger ikke lengre smile for å ha "smilerynker"! Det må være en sann velsignelse. 

Det var ikke med udelt glede jeg oppdaget de små linjene på halsen. Når smilerynker sprer seg epidemisk til hudarealer forbeholdt evig ungdom og elastisitet, er aksept et ord som smaker som grus i kjeften. Umiddelbart finner jeg på ingen måte meningsfullhet i sporenene etter "tiden tann", eller hvem det nå er som har gnagd striper i huden min... før det har gått noen dager eller uker ...eller år. Hva vet jeg... 

Inntil - det slår meg ca fem sekunder etter oppdagelsen med påfølgende irritasjon, at; Jeg er i det minste fortsatt levende! Det er faktisk ikke alle som lever lenge nok til å få rynker. Hah! Det var perspektivet som satte ting i rette stand, det tenker jeg. På et nanosekund, har forfengeligheten som fikk seg et skudd for baugen, -via speilet-, fått snudd hele skuta i riktig retning og jeg er sabla takknemlig for at jeg fortsatt lever! 


Slik skal det være mine damer! Slik skal det være!

tirsdag 12. april 2016

Er du med å skaper noe bra?

Vær bevisst på at de fleste gode hendelser
 skjer på grunn av noen få produktive krefter
                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     Ukjent

mandag 4. april 2016

Gyldne Vera


Gyldne Vera har noe på hjertet i forbifarten...

-Hva skjedde med planten i mattematikktimen?
   
-Den grodde kvadratrøttter... 


søndag 3. april 2016

There is no other name, given to us among men... og jeg vil bare synge det ut!

Denne søndagen har pianomannen og jeg, også vært to steder (to menigheter) for å prise Jesus og har sunget "flettene av meg"... Rett og slett fordi Jesus er verdt det, og jeg er takknemlig for at jeg får lov til å gjøre det. Ekstra stas var det å få med seg tre tenåringsjenter i menigheten Oasen, for å synge noen av sangene. De var så flinke, jeg er skikkelig stolt av dem! Og så er jeg velsignet med min modige venninne som evnet å ta flere sanger på sparket. Jeg synes jeg er virkelig heldig!

Jeg er så takknemlig for hvem Jesus er for meg. Han er alltid der, uansett hva som livet byr på. Han tok i mot meg som med usynlige åpne armer, for 4 år siden, etter 16 år borte fra troen. Jeg blir fortsatt fylt av glede og takknemlighet når jeg tenker på det. Jeg kommer aldri til å stanse å prise han, for han er som en stadig kilde inne i meg til glede og meningsfullhet, trøst og inspirasjon. Når livet stormer, han er mitt fjell, når livet er stille, er han vinden i seilene, når livet støyer er han min fred... Men mest av alt er han denne overveldende godheten... ord blir litt fattige, jeg vet ikke hvordan jeg kan beskrive hans nærvær og involvering i livet mitt.


Jeg synes ikke livet går på skinner og at alt er enkelt. Det er ikke det jeg sier, så langt derifra! Men Han er der. Han finner svarene, løsningene selv om jeg ikke ser dem. Han svarer på mine og andres bønner for meg og mine. Han bryr seg! Han er virkelig. Han er full av kraft, og noen ganger er det faktisk litt rart å stå... å synge for jeg kjenner hans kraft gjør noe med kroppen, den blir tung på en måte. Hans nærvær er reelt. Det er annerledes enn alt annet jeg har erfart, og for den som ikke har erfart det, vil det nok være rart å lese dette. Noen ville kalle det massesuggesjon fordi de ikke vet hva de snakker om. Men jeg har erfart det når jeg er alene, uten noe aktivitet... så det er hverken massesuggesjon eller suggesjon i det hele tatt. Min Gud er virkelig. Den hellige Ånd er så virkelig. Han er min beste venn, han er mitt aller aller beste! Det finnes ingen eller ingenting som kan sammenlignes med Han.

Her er noe av teksten fra en sang jeg har sunget i dag. Jeg synger den fordi jeg tror på å proklamere sannheten over geografiske områder, over landet mitt, over fylket jeg bor i! Det finnes nemlig ikke noe annet som kan gi oss frelse, enn Jesus. Det er bare en vei til Gud, og det er gjennom troen på Guds sønn, Jesus Kristus!

I will never be discouraged when I look upon the cross
I will find my way when darkness tries to pull my spirit down
I will run to you, Jesus

Bow my knees at your cross
Cause there is no other name
given to us among men
by which we can be saved
There is no other name!

Jeg kommer til å fortsette å synge det ut, av mine lungers full kraft! Han er alt. Og en dag skal alle knær bøye seg for han. Det er best å gjøre det med en gang! 

Ha en velsignet dag eller kveld fortsatt! 

fredag 1. april 2016

Gyldne Vera

Gyldne Vera er i slaget:

-Hva sier nullen til åtteren?
- "Stilig belte"