Det har vært bloggtørke utenom det vanlige her. Sjelden har jeg vært så drenert energimessig som jeg har vært det siste halve året. Det har sine naturlige og leie årsaksammenhenger, og jeg ser frem til endring av denne situasjonen, om ikke alt for lenge. Å blogge er noe jeg finner inspirerende og forfriskende morsomt, men når man ikke engang har energi til å gjøre de helt enkle grepene som løfter deg opp, da er det noe som er rav ruskende galt et sted. Noen ganger kan det ta litt tid å finne det egentlige problemet, kanskje fordi det er der man minst skulle forvente det. Men en ting er sikkert: Nok er nok! Takk og lov for at jeg har gode venner som holder meg oppe og drar meg ut av myra. Takk Gud for gode venner her i Vestfold og over alt!
En av de dumme konsekvensene av å gå på felgen er at imunforsvaret går på lavgir. Så mitt oppi det hele går jeg hen og får brennkopper i ansiktet. Antibiotika og andre medikamenter måtte til. I skrivende stund er huden hel og fin, med bare antydninger av rødhet igjen. All is well. Sankthansaften ble feiret på Dulpen i Holmestrand i godt vennelag. At jeg gikk rundt med plaster til og med på nesen, og så ut som et takras i høststorm, hadde en tendens til å gli vekk fra min bevisthet, så lenge det ikke fantes noen speil der. Jaja, det var en befrielse da en av mine venner (en trønder forøvrig) satte i en gapskratt når hun så meg. Noen ganger er det bedre at man slipper ut latteren og lar komikk være komikk! Å ta seg selv svært høytidelig har aldri vært noen greie for meg. :)
Noen av mine gode venner, bor i Nord Trøndelag, og i påsken hadde jeg er tur opp dit. Turen var en vitamininnsprøyting av den himmelske sorten, og hjalp meg videre. Ikke minst fisketurer til Inderøya, stedet som blir kalt
Nord Trøndelags Toscana, får lykkefølelsen til å bruse gjennom årene. Å endelig få komme seg ut i båt, ut på sjøen, er for meg en slags "bli-ny-dag". Jeg er så takknemlig til mine kjære venner gjennom over 30 år, Gunni og Einar, som gir meg slike muligheter. Dere er min andre familie! Men sant skal sies; det var en annen gammel venn som stilte med båt denne gangen. Når gamle venner dukker opp fra en "fjern fortid", blir jeg litt mer trønder, og litt mer Gislaug igjen. Det gjør godt. Jeg lar dere få en titt på både hva jeg fant, hva vi fikk og hvordan det er der. Det ble ganske mange bilder så det spørs bare om jeg må ta litt nå og litt siden.
 |
| Påskebilde fra Undersaker på Inderøy. (Elsker dette stedet) |
 |
| Gutta klar for å dra garn |
 |
| Ting & tang... |
 |
| Min nye venn, Skaten... |
 |
| Husker ikke navnet på denne skatetypen, men en morsom fyr var det iallefall. |
 |
| Endelig fri fra garnet og fikk krabbe seg ut til dypet for egne ben. |
 |
| Halen til skaten var det best å ikke klipe hardt i... |
 |
| Forstyrret i middagshvilen? |
 |
Klar for å legge ut på dypet igjen...
|
 |
| Jeg var tøffest med støvler på... |
 |
| Far og sønn tømmer garna. |
 |
| Har du sett undersiden av en skate? Et ganske fornøyelig syn. |
 |
| "Hey, jeg bare ligger her og chill'ern." (og later som jeg ikke er fanget i garnet) |
 |
| Koseplass ved naustveggen. |
 |
| Dekorativt. Er vel egentlig ikke noe fan av hodeskaller (av mennesker iallefall) men denne var som en stilren dekorasjon mot den mørke tangen. Usikker på hva det er fra... fugl, dyr eller fisk? Noen forslag? |
 |
| Trolig en bit av undersiden på en voksen krabbetype. |
 |
| Denne lille flyndra ble satt i frihet... |
 |
| Fersk fisk fra Nord Trøndelags "Torskana". |
 |
| Pur idyll. |
 |
| Bestevenn i naustet. |
 |
| Teinesetting |
 |
| Vel... hadde mitt hode blitt brukt som åte for krabber, hadde antagelig også jeg sett litt sur ut. |
 |
| Frihet... |
 |
| Et fredelig par på holmen |
 |
| Fra en holme like ved Skarnsundet |
 |
| Ved kvennbua og ruinene av kvenna. (en del av kyststien.) |
 |
| Regnskyer og sol, skaper et dramatisk lys over sjøen. |
 |
| Elsker hvordan den ene holder vakt mens den andre hviler |
 |
| Krabbe på pinne... |
 |
| Sluppet fri, med bonus-sild ! Yammi!! |
 |
| Pyntekrabben er ikke lett å få øye på nede i vannet. |
 |
| Skarnsundbrua |
 |
| Denne dama har jeg lært mye av... spesielt om matlaging fra grunnen av! |
 |
| Ok... jeg har gjort opp fisk siden jeg var gammel nok til å fiske den... Her er beviset for at jeg nå også kan å flekke fisk... om noen skulle betvile det... |
 |
| Jeg avslutter med et gyldent stilleben til sjøs, og ymter forsiktig aom at det kommer noen flere bilder fra turen i umiddelbar fremtid. |
