Guds endelige mål for livet ditt på jorden er ikke komfort,
men karakterutvikling.
(Rick Warren i boken Målrettet Liv.)
tirsdag 21. juli 2015
søndag 19. juli 2015
Through Thick and Thin by KHARI... og et lite hjertesukk
Åååå så herlig at det finnes skikkelige mannfolktekster i musikkbransjen! Her snakker vi mann med gangsyn og vett folkens. Oversatt linje fra sangen: "..gjennom årene har jeg lært å se deg med åndelige øyne", synger han.
Musikkbransjen har i årtier hatt fokus på kropp, kropp, kropp... slanke, veldreide, hyperveldreide, overdimensjonerte partier underdimensjonerte partier...whatever... og mange av oss kvinner, unge som gamle, (nei, selvfølglig ikke du da) har lært oss at skal vi bli likt, elsket og verdsatt så må vi se ut på et spesielt vis, alt etter den kultur vi er en del av.
Men inntil vi lærer å se hverandre og oss selv som åndelige, så vil vi gå på trynet... men bare hver gang! Hvor vanskelig er det ikke å legge på seg, eller ta av noen kilo, når vi ikke opplever oss som bra nok eller akseptable. Så vanskelig det er å bli friskere, når du stadig får tilbakemeldinger om at du er feil... Jeg er så takknemlig for hver mann som tørr løfte frem gode sunne verdier både på menneskeverd, på tema som sex, romantikk, ekteskap og familie. Områder som berører vår identitet og egetverd. Verden trenger at flere slike menn står fram og viser hvem de er og hva de står for. Nok fake nå! Nok pusemenn, nok machomenn. La oss kalle dem fram: Virkelige menn!
Musikkbransjen har i årtier hatt fokus på kropp, kropp, kropp... slanke, veldreide, hyperveldreide, overdimensjonerte partier underdimensjonerte partier...whatever... og mange av oss kvinner, unge som gamle, (nei, selvfølglig ikke du da) har lært oss at skal vi bli likt, elsket og verdsatt så må vi se ut på et spesielt vis, alt etter den kultur vi er en del av.
Men inntil vi lærer å se hverandre og oss selv som åndelige, så vil vi gå på trynet... men bare hver gang! Hvor vanskelig er det ikke å legge på seg, eller ta av noen kilo, når vi ikke opplever oss som bra nok eller akseptable. Så vanskelig det er å bli friskere, når du stadig får tilbakemeldinger om at du er feil... Jeg er så takknemlig for hver mann som tørr løfte frem gode sunne verdier både på menneskeverd, på tema som sex, romantikk, ekteskap og familie. Områder som berører vår identitet og egetverd. Verden trenger at flere slike menn står fram og viser hvem de er og hva de står for. Nok fake nå! Nok pusemenn, nok machomenn. La oss kalle dem fram: Virkelige menn!
PÅMINNING...
Mens jeg sitter her i huset til venner, og gumler min luxushavrgrøt-frokost, kom jeg over denne videoen som fikk meg til å bli veldig takknemlig ikke bare for at jeg ser, men for at jeg ser i farger. Farger en faktisk en stor del av min glede i hverdagen. Jeg ble iallefall rørt av denne videosnutten.
Luxushavregrøt består foresten av solsikkefrø, hasselnøttbiter, fikenbiter og bittelitt kokos som har ligget i litt vann natten over, før jeg koker det opp med havregryn melk og en klype rosiner. Trenger ikke noe sukker til denne. Ønsker alle en fargerik søndag!
Luxushavregrøt består foresten av solsikkefrø, hasselnøttbiter, fikenbiter og bittelitt kokos som har ligget i litt vann natten over, før jeg koker det opp med havregryn melk og en klype rosiner. Trenger ikke noe sukker til denne. Ønsker alle en fargerik søndag!
fredag 17. juli 2015
tirsdag 7. juli 2015
Bortkastet...
Å spise god mat når man er sint
er som å gå på en vakker kunstutstilling
med bind for øynene.
Man får ikke glede av noen av delene.
søndag 5. juli 2015
Nedbrytende religiøsitet...
Det er mer sykdomsfremkallelse i religiøse menneskers usynlige "stenkasting", (det være seg om de kaller seg kristne, alternative, spirituelle eller ikke troende,) enn det er fra bakterier og virus fra et helt sykehus....
Av og til hører jeg utsagn som; du må gjøre ditt mer, eller datt mer, sååå kan du bli helbredet fra det ene eller det andre. Dette er rake motsetningen av det Jesus sa. Jesus helbredet veldig mange mennesker. Han så til deres tro. Han så til hjertet. Han så om det var ydmykhet og vilje der til å ha tillit til at han var Guds sønn. Ikke noe mer hokus pokus enn det. Men der de religiøse på den tiden hadde fått spredd sin mentale og åndelige gift som gikk ut på at du måtte holde en masse religiøse lover for at Gud muligens skulle kunne vise sin barmhjertighet mot deg, der ble ikke folk helbredet. Det skjedde ikke mange tegn eller under på slike steder.
Å slenge ut av seg ord som skaper fordømmelse, knyttet til fysisk eller psykisk sykdom eller emosjonelt tap, var noe JESUS ALDRI GJORDE! Han fordømte det hyklerne gjorde. De som ikke TRODDE på han. Men aldri synderne. Han tilga dem. Han maste ikke om at du må tilgi først, for å bli frelst eller helbredet. Han sa, tro på meg! Han viste at når hans kjærlige nåde nådde inn til et åpent og oppriktig hjerte, så ville dette hjerte bli forvandlet av HANS kraft. Deretter ville tilgivelsen komme som en frukt. Som et gudommelig og varig resultat. Det Gud gjør gjennom oss varer alltid. Det vi gjør i egne kraft, varer ikke lenge. Å tilgi i egen kraft, kan ha en slags forløsende effekt, men det vil måtte gjentas med ujevne mellomrom for å opprettholde sin frihet. Våre anstrengelser er aldri veien til Guds hjerte, eller til hans helbredelse.
Jesus sa aldri: ha tro for denne helbredelsen, eller tro mer på gjennopprettelse og bekjenn positivt til du har hjernevasket deg selv tilstrekkelig.... Han sa heller ikke at du må tilgi mer, lese bibelen mer eller be en time hver dag så blir du bra nok til å motta helbredelse. Han var den som sa: Den som er uten skyld, kan kaste den første sten. Jeg har erfart om og om igjen i eget liv at kristne som er under sterk religiøs innflytelse, (dette er ikke fra Gud), sender ut fordømmelse i form av pekefingre som ber deg om å gjøre ting. Dette stopper helbredelsen fra å flyte blant Guds barn og andre. Jeg hater det! Helt sant: Jeg virkelig hater det.
Hvorfor? Jo fordi det river ned tro og bygger en mur bestående av skyld og skam, som stopper oss fra å ta imot Guds gode gaver og velsignelse. Gud elsker å gi. Det er noe av det beste han vet. Det er en del av hans personlighet å gi gode gaver til oss mennesker. For meg spiller det ingen rolle om religiøse mennesker kaller seg kristne eller alternative, når det de sprer ut skaper fordømmelse. Det er samme møkka når frukten (resultatet) er dårlig. Alt som skaper fordømmelse og skyldfølelse er større sykdomsfremkallere enn bakterier og virus. Hvorfor tror du at muskel og skjelett-plager er den største lidelse i landet vårt? Dette er jo ikke virus eller bakterier. Og vi har full tilgang på alskens ergometrisk hjelpeutstyr som kunne skape lindring. Noe er fryktelig galt med det vi har blitt oppflasket med mentalt og emosjonelt! Når Guds ånd overbeviser oss om synd, og vi er villige til å tro og omvende oss, skjer det i oppriktighet og skaper frihet, ikke skyldfølelse. Helt sant! Jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har erfart det helt konkret og ekte. Det er bortenfor magisk. Det er rett og slett himmelsk, og skaper en forvandling på "innsiden" som jeg ikke ville vært i stand til å skape selv, uansett hvor mye jeg tok meg sammen. Det er en hendelse som skjer i og av gudommelig kjærlighet, ikke i strev og skam. Når den hellige ånd viser deg at du trenger å omvende deg fra noe, skjer det ved oppriktig anger, ikke ved tillært skyldfølelse. Hvis du ikke har opplevd dette, foreslår jeg at du ber Gud vise deg dette. Det gjorde jeg. Det tok en tid (noen uker) før jeg virkelig opplevde det. Men det er bare Guds sannhet som setter oss fri. Ikke det vi hevder å være "vår sannhet". Gud velsigne din oppriktighet!
Alt for lenge har jeg lånt øret mitt til disse finpolerte, til tider søte og hyggelige, men huff så farlige mennesker, som mener seg å vite hva jeg burde gjøre for å bli helbredet. Det har ikke hjulpet meg det spor. Jeg har bare blitt verre av det. Jeg har heller ikke tenkt å gå til krig mot dem, for da kunne jeg lett bli smittet av deres vranglære og selvopphøyelse. Dt er faktisk mulig å bli smittet av det du kjemper imot. Derfor er det viktig å kunne skille mellom sann tro og den religiøse fordømmelsens budskap. Noen ganger høres det så innmari fint og riktig ut det de sier, enda det er åndelig "rottegift" de sprer ut. Å ikke evne å skille mellom det som er liv fra Jesus og hyklersk religiøsitet, er det som har kvalt mange menigheter, drept og ødelagt liv helse, og relasjoner. Jeg kan virkelig ikke fordra det som river ned det Jesus faktisk led og døde for, slik at vi skulle kunne ta imot et reelt og ekte felleskap med han og vår far i himmelen. Kjære Jesus, ikke la disse menneskene gå fortapt, men hjelp dem til å finne det sanne liv i deg, og hjelp oss alle til å se din sanne nåde og barmhjertighet og hva den betyr og inneholder for oss. Amen.
Av og til hører jeg utsagn som; du må gjøre ditt mer, eller datt mer, sååå kan du bli helbredet fra det ene eller det andre. Dette er rake motsetningen av det Jesus sa. Jesus helbredet veldig mange mennesker. Han så til deres tro. Han så til hjertet. Han så om det var ydmykhet og vilje der til å ha tillit til at han var Guds sønn. Ikke noe mer hokus pokus enn det. Men der de religiøse på den tiden hadde fått spredd sin mentale og åndelige gift som gikk ut på at du måtte holde en masse religiøse lover for at Gud muligens skulle kunne vise sin barmhjertighet mot deg, der ble ikke folk helbredet. Det skjedde ikke mange tegn eller under på slike steder.
Å slenge ut av seg ord som skaper fordømmelse, knyttet til fysisk eller psykisk sykdom eller emosjonelt tap, var noe JESUS ALDRI GJORDE! Han fordømte det hyklerne gjorde. De som ikke TRODDE på han. Men aldri synderne. Han tilga dem. Han maste ikke om at du må tilgi først, for å bli frelst eller helbredet. Han sa, tro på meg! Han viste at når hans kjærlige nåde nådde inn til et åpent og oppriktig hjerte, så ville dette hjerte bli forvandlet av HANS kraft. Deretter ville tilgivelsen komme som en frukt. Som et gudommelig og varig resultat. Det Gud gjør gjennom oss varer alltid. Det vi gjør i egne kraft, varer ikke lenge. Å tilgi i egen kraft, kan ha en slags forløsende effekt, men det vil måtte gjentas med ujevne mellomrom for å opprettholde sin frihet. Våre anstrengelser er aldri veien til Guds hjerte, eller til hans helbredelse.
Jesus sa aldri: ha tro for denne helbredelsen, eller tro mer på gjennopprettelse og bekjenn positivt til du har hjernevasket deg selv tilstrekkelig.... Han sa heller ikke at du må tilgi mer, lese bibelen mer eller be en time hver dag så blir du bra nok til å motta helbredelse. Han var den som sa: Den som er uten skyld, kan kaste den første sten. Jeg har erfart om og om igjen i eget liv at kristne som er under sterk religiøs innflytelse, (dette er ikke fra Gud), sender ut fordømmelse i form av pekefingre som ber deg om å gjøre ting. Dette stopper helbredelsen fra å flyte blant Guds barn og andre. Jeg hater det! Helt sant: Jeg virkelig hater det.
 |
| Bildet er lånt herfra. |
Hvorfor? Jo fordi det river ned tro og bygger en mur bestående av skyld og skam, som stopper oss fra å ta imot Guds gode gaver og velsignelse. Gud elsker å gi. Det er noe av det beste han vet. Det er en del av hans personlighet å gi gode gaver til oss mennesker. For meg spiller det ingen rolle om religiøse mennesker kaller seg kristne eller alternative, når det de sprer ut skaper fordømmelse. Det er samme møkka når frukten (resultatet) er dårlig. Alt som skaper fordømmelse og skyldfølelse er større sykdomsfremkallere enn bakterier og virus. Hvorfor tror du at muskel og skjelett-plager er den største lidelse i landet vårt? Dette er jo ikke virus eller bakterier. Og vi har full tilgang på alskens ergometrisk hjelpeutstyr som kunne skape lindring. Noe er fryktelig galt med det vi har blitt oppflasket med mentalt og emosjonelt! Når Guds ånd overbeviser oss om synd, og vi er villige til å tro og omvende oss, skjer det i oppriktighet og skaper frihet, ikke skyldfølelse. Helt sant! Jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har erfart det helt konkret og ekte. Det er bortenfor magisk. Det er rett og slett himmelsk, og skaper en forvandling på "innsiden" som jeg ikke ville vært i stand til å skape selv, uansett hvor mye jeg tok meg sammen. Det er en hendelse som skjer i og av gudommelig kjærlighet, ikke i strev og skam. Når den hellige ånd viser deg at du trenger å omvende deg fra noe, skjer det ved oppriktig anger, ikke ved tillært skyldfølelse. Hvis du ikke har opplevd dette, foreslår jeg at du ber Gud vise deg dette. Det gjorde jeg. Det tok en tid (noen uker) før jeg virkelig opplevde det. Men det er bare Guds sannhet som setter oss fri. Ikke det vi hevder å være "vår sannhet". Gud velsigne din oppriktighet!
Alt for lenge har jeg lånt øret mitt til disse finpolerte, til tider søte og hyggelige, men huff så farlige mennesker, som mener seg å vite hva jeg burde gjøre for å bli helbredet. Det har ikke hjulpet meg det spor. Jeg har bare blitt verre av det. Jeg har heller ikke tenkt å gå til krig mot dem, for da kunne jeg lett bli smittet av deres vranglære og selvopphøyelse. Dt er faktisk mulig å bli smittet av det du kjemper imot. Derfor er det viktig å kunne skille mellom sann tro og den religiøse fordømmelsens budskap. Noen ganger høres det så innmari fint og riktig ut det de sier, enda det er åndelig "rottegift" de sprer ut. Å ikke evne å skille mellom det som er liv fra Jesus og hyklersk religiøsitet, er det som har kvalt mange menigheter, drept og ødelagt liv helse, og relasjoner. Jeg kan virkelig ikke fordra det som river ned det Jesus faktisk led og døde for, slik at vi skulle kunne ta imot et reelt og ekte felleskap med han og vår far i himmelen. Kjære Jesus, ikke la disse menneskene gå fortapt, men hjelp dem til å finne det sanne liv i deg, og hjelp oss alle til å se din sanne nåde og barmhjertighet og hva den betyr og inneholder for oss. Amen.
onsdag 1. juli 2015
Virkelig tro...
"Real faith is willing to look like a fool for a while"
I Norge er vi vant til å tenke om begrepet tro at det handler om meninger og dogmer. Tro er blitt noe teoretisk, noe som har med det læremessige å gjøre. Jesus sa aldri at dersom du MENER de riktige tingene, så skal du og dine bli frelst. Heller ikke at dersom du hevder de riktige tingene og står på barrikadene for de sakene som religiøse mennesker generelt er opptatt av, så skal du bli frelst. Nei, han snakket om en annen tro, en skapende og levende tro som har sitt anker i tilliten til Gud fremfor å tro på omstendigheter.
Personlig synes jeg ikke at jeg har noe særlig stor tro. Jeg famler rundt i en verden av tvil og forvirring når jeg lytter til religiøse mennesker som mener jeg må ta meg sammen og tro mer, tilgi mer, gjøre ditt eller datt mer... slik at jeg kan bli helbredet fra sykdom og plager som jeg har i kroppen. Det fantastiske er at når jeg (unnskyld uttrykket), velger å drite loddrett i hva disse menneskene sier og heller setter fokuset mitt på det Gud lærer meg i Hans ord bibelen, så skjer det noe vakkert. For hva sier Guds ord? Jo det sier at jeg skal stole på Herren av hele mitt hjerte og ikke stole på mitt vett. Hvordan er det mulig? Det er bare mulig dersom jeg kaster alle bekymringer på Han og velger å ha tillit til at han er der og hjelper meg igjennom, når jeg holder meg nær Han. Det er den nære relasjonen med Jesus som gjør dette mulig, for kun igjennom dette blir jeg virkelig KJENT MED hvem Gud er. Hans personlighet og hans karakter.
Hvordan holder jeg meg nær Gud? Ved å ha en levende relasjon til Han. Som til en kjærlig far, en god og lojal venn. En som jeg kan snakke med om alt. En som alltid bærer meg når ting er tøffe, ikke fordi jeg er så flink og åndelig, men fordi hans nåde er større enn all min ufullkommenhet. Tro er ikke å mene noe. Tro er å leve nært Gud. Tro er tilliten et lite barn har til sin gode, kloke, og snille pappa. Ikke alle har en slik pappa, men alle kan få det i vår far i himmelen. Han svarer de oppriktige av hjertet som søker han.
Når jeg lever nært han i hverdagen, erfarer jeg mer og mer at han griper inn og svarer og hjelper meg. Da kjenner jeg at min tillit til han vokser. Troen min tar form. Om jeg aldri hadde opplevd vanskeligheter, ville jeg ikke ha trengt hans hjelp. Det er gjennom at jeg ser at han faktisk griper inn og hjelper meg på måter jeg ikke hadde drømt om, at troen min vokser. Ikke pga selve hendelsene alene, men fordi jeg ser konkret og praktisk i mitt eget liv, at Gud, Jehova, gjennom troen på hans sønn Jesus Kristus, er den har har sagt seg å være i bibelen. Boken som ble skrevet for mange hundre år siden. Gud har altså ikke forandret seg. Han er til å stole på.
Så har jeg da festet min tillit til han også når omstendighetene ser annerledes ut, fordi jeg gjennom felleskapet/relasjonen med han, gjør at jeg mer og mer forstår HVEM han er. At han er til å stole på. Og at å overgi meg mer og mer til han, er det beste jeg noen gang kunne ha valgt. Da får det så være at andre synes at jeg burde gjøre annerledes. At man underveis kanskje må være villig til å se ut som en tosk, fordi man ser noe annet enn det som vanligvis møter øyet.
Joe Cocker synger i en nydelig sang:
There were times I remember
Had to fight just to hold my head up
Those times when even my friends
Tried to make a fool of me
There were things that my heart attacked
That they just couldn't see...
I Norge er vi vant til å tenke om begrepet tro at det handler om meninger og dogmer. Tro er blitt noe teoretisk, noe som har med det læremessige å gjøre. Jesus sa aldri at dersom du MENER de riktige tingene, så skal du og dine bli frelst. Heller ikke at dersom du hevder de riktige tingene og står på barrikadene for de sakene som religiøse mennesker generelt er opptatt av, så skal du bli frelst. Nei, han snakket om en annen tro, en skapende og levende tro som har sitt anker i tilliten til Gud fremfor å tro på omstendigheter.
Personlig synes jeg ikke at jeg har noe særlig stor tro. Jeg famler rundt i en verden av tvil og forvirring når jeg lytter til religiøse mennesker som mener jeg må ta meg sammen og tro mer, tilgi mer, gjøre ditt eller datt mer... slik at jeg kan bli helbredet fra sykdom og plager som jeg har i kroppen. Det fantastiske er at når jeg (unnskyld uttrykket), velger å drite loddrett i hva disse menneskene sier og heller setter fokuset mitt på det Gud lærer meg i Hans ord bibelen, så skjer det noe vakkert. For hva sier Guds ord? Jo det sier at jeg skal stole på Herren av hele mitt hjerte og ikke stole på mitt vett. Hvordan er det mulig? Det er bare mulig dersom jeg kaster alle bekymringer på Han og velger å ha tillit til at han er der og hjelper meg igjennom, når jeg holder meg nær Han. Det er den nære relasjonen med Jesus som gjør dette mulig, for kun igjennom dette blir jeg virkelig KJENT MED hvem Gud er. Hans personlighet og hans karakter.
Hvordan holder jeg meg nær Gud? Ved å ha en levende relasjon til Han. Som til en kjærlig far, en god og lojal venn. En som jeg kan snakke med om alt. En som alltid bærer meg når ting er tøffe, ikke fordi jeg er så flink og åndelig, men fordi hans nåde er større enn all min ufullkommenhet. Tro er ikke å mene noe. Tro er å leve nært Gud. Tro er tilliten et lite barn har til sin gode, kloke, og snille pappa. Ikke alle har en slik pappa, men alle kan få det i vår far i himmelen. Han svarer de oppriktige av hjertet som søker han.
Når jeg lever nært han i hverdagen, erfarer jeg mer og mer at han griper inn og svarer og hjelper meg. Da kjenner jeg at min tillit til han vokser. Troen min tar form. Om jeg aldri hadde opplevd vanskeligheter, ville jeg ikke ha trengt hans hjelp. Det er gjennom at jeg ser at han faktisk griper inn og hjelper meg på måter jeg ikke hadde drømt om, at troen min vokser. Ikke pga selve hendelsene alene, men fordi jeg ser konkret og praktisk i mitt eget liv, at Gud, Jehova, gjennom troen på hans sønn Jesus Kristus, er den har har sagt seg å være i bibelen. Boken som ble skrevet for mange hundre år siden. Gud har altså ikke forandret seg. Han er til å stole på.
Så har jeg da festet min tillit til han også når omstendighetene ser annerledes ut, fordi jeg gjennom felleskapet/relasjonen med han, gjør at jeg mer og mer forstår HVEM han er. At han er til å stole på. Og at å overgi meg mer og mer til han, er det beste jeg noen gang kunne ha valgt. Da får det så være at andre synes at jeg burde gjøre annerledes. At man underveis kanskje må være villig til å se ut som en tosk, fordi man ser noe annet enn det som vanligvis møter øyet.
Joe Cocker synger i en nydelig sang:
There were times I remember
Had to fight just to hold my head up
Those times when even my friends
Tried to make a fool of me
There were things that my heart attacked
That they just couldn't see...
Slik er troen. Den er noe hjertet kan se, som kanskje ikke vennene dine rundt deg alltid kan se. Jeg tror at Noa i bibelen, mistet mange venner når han bygde den digre arken på land langt vekk fra havet. Jeg tror de lo og gjorde narr av han og snakket bekymret om at nå har det fullstendig tilta for gamle Noa. Kanskje var utrykk som 'religiøst hysteri' og 'emosjonell ubalanse' ord som svirret i luften bak gudsmannens rygg.
Jeg vet på hvilken side jeg vil stå. Jeg vet på hvilket hav jeg vil seile, for jeg vet hvilken båt som bærer. Denne båten er troen på han som ga sitt liv for oss, døde og sto opp igjen. Noas ark, Noas kjempebåt, er bildet på troen på Jesus som bærer oss over flommen. Regnbuen er satt som et tegn på at en slik flom som dekker hele jorden, aldri skal skje igjen på jorden. Det er Guds måte å si at: det som Jesus gjorde, holder for tid og evighet!
Abonner på:
Innlegg (Atom)