Om å gå litt i "hi".

Fra tid til annen får jeg lyst til å gjemme meg og krype inn i et skjell eller en hule og ikke komme ut før neste århundre. Jeg tror at de fleste mennesker kan føle det slik noen ganger. Høysensitive (som meg), oftere enn andre. Det har ingen ting med feighet, angst eller psykisk sykdom å gjøre. Det er en naturlig del av det å være et levende pulserende menneske. Ja, jeg vil frimodig hevde at jeg tror mennesker som er seg selv bevisst på disse følelsene og behovene, er sunnere og mer humane mennesker, enn de som bare går i èn dur og èn fart hele tiden. Å ha behov for å trekke seg tilbake er like naturlig som flo og fjære, tidevannets vandring opp og ned langs strender og klipper. Som solens tilbaketrekning om kvelden og månens åpenbarelse om natten. Noe var feil, dersom det ikke var slik...

Man har ikke alltid muligheten til å trekke seg tilbake og bli halvt usynlig, utilgjengelig eller bare stille, når behovet skulle melde seg. Men heldigvis er vi så viselig skapt at vi kan selv justere dette til en viss grad. Akkurat som med sult. Du dør ikke om du utsetter måltidet en time, men om du utsetter det i flere dager, er det direkte usunt. Vi kan utsette tilbaketrekking for en tid, men det er ikke bra å utsette det for lenge. Vi må legge tilrette for det, slik at vi får den nødvendige ro og stillhet som vi trenger. Jeg holdt på å si, unntatt når du har småbarn. Vel, det er forskjellig fra familie til familie. Noen har noen til å avlaste seg et par timer, andre ikke. Selvstendig næringsdrivende (og andre) har også perioder som krever dem nesten 24/7, spesielt i oppstartingsfaser eller kriseperioder der arbeidsbyrden er ekstrem, og man føler at man "kan ikke" sakke av og ta tid til ro. Det er mange ganger en hårfin balansegang mellom helse og økonomi. Det er ikke alltid enkelt å være skapende eller et kreativt menneske. 

Men uten denne tilbaketrekkingen fra tid til annen, kan vi sjelelig sett, sulte ihjel. Dette gjelder ikke minst høysensitive/introverte. Les mer om karaktertrekket som 20% av befolkningen har HER. 

Jeg tror det er sunt for alle mennesker mer eller mindre. Å trekke seg tilbake, helt eller delvis fra tid til annen, så sant det lar seg gjøre. For de fleste av oss, betyr det at vi må velge det bevisst. Vi må velge å kanskje slå av radioen og tv'en, sette mobilen på lydløs, låse døren eller reise bort. Gå til skogs, ro ut på sjøen (Gosh hvor jeg savner nettopp det), trekke seg tilbake på soverommet eller et annet hellig sted. Si nei til besøk, utsette avtaler  og rett og slett skape rom...   

                                                                   -     nok tid og rom    -                                                                                                                                                                                 

                                    til å kunne roe ned hjernen, for å kunne høre hva hjertet sier....

Vi trenger ro til å la tankene falle på plass, la sinnet hvile fra alle inntrykk og mental stimulans og la vårt "innvortes menneske" helbrede seg selv. Det vil nemlig gjøre det, i de aller fleste tilfeller. Akkurat som et skrubbsår leges litt etter litt av seg selv hvis det holdes rent for smuss, vil vårt sinn lege seg selv, etter dagens kjas og mas (og mentale og emosjonelle skrubbsår) dersom vi gir vår sjel anledning til det. 

Personlig vet jeg det for meg er et "must" for å opprettholde energi og velvære i sjelen. Jeg trenger stillhet så vel som aktivitet. Av en eller annen grunn har aktivitet blitt mer verdsatt enn ro, og ideen av høy produktivitet er synkronisert med høy aktivitet. Noe som selvfølgelig er misvisende. Kreative prosesser, som er en del av det å produsere noe (noen må først komme opp med idèen, og senere idèen om hvordan), fordrer alltid en form for ro/frihet til å tenke nye tanker. Det kan endog være mens du setter spaden i jorden et sted, skifter bordkledning, roter i blomsterbedet eller baker brød. Du behøver slett ikke sette deg i lotusstilling med fingrene i sirkel eller inta en eller annen zen-look-alike holdning. Vær deg selv. Sett gode grenser og skap slik en arena der nye tanker har "plass nok" i sinnet, til å komme, ved bare å ikke prøve på noe. Bare vær.  

Jeg liker å være kreativ og gjøre ting. Skape mye, så lenge jeg har energi. Noen mennesker sier: hva med å bare være... Det er da jeg svarer: Jeg er. Jeg er - derfor vil jeg skape, derfor vil jeg gjøre. Jeg skaper ikke for å bli til noe, jeg skaper fordi jeg er.  Hvis jeg ikke hadde tillatt meg selv å krype inn i "hulen" min fra tid til annen, ville jeg neppe ha noe å tilby mine venner noen verdens ting. Men jeg liker å gi. Jeg liker å tilby noe av varige verdier. For å kunne gjøre det, må jeg bare fortsette å være påkoblet kilden. Det sørger jeg for ved å balansere ro og aktivitet, alene-tid i hulen og felleskaps-tid utenfor. Hva er foressten din "hule" -Du har vel en?        :)