Det er nemlig noe som griper tak i det som allerede finnes på innsiden. Jeg er hjemme i sangene, akkordene og i innlevelsen som kommer til uttrykk... det spiller mindre rolle om jeg kan sangene fra før, jeg synger dem uansett. Lett.
Han er en "worship-er" sånn som meg, pianomannen. En tilbeder. Jeg som fra tidligere år er vant til å "dra igang" andre med lovsang..., blir nå sent avgårde på en musikalsk eventyrreise for noen minutter, mens jeg vrenger hjertedøra åpen fra første takt... For disse gode sangene får deg til å mene hver eneste setning i teksten...
"Oh
the worshipper in me Wants to be free
From
the cares of life That seem to weigh me down
Yes
the worshipper in me Needs consistency
To
lift my hands To give You praise
When
no one's around..."
"Oh
the worshipper in me Wants to break free
From
the intellectual mentality
Like
when I should be up I'm seated in my seat
I
should be lifting my hands
Giving
you praise and glory..."
(By Lawrence Flowers)
Jeg er vant til mitt eget akkompagnement. Stive fingre over gitarens ellers så smekre hals. Nei, det er ikke alltid stas. Spesielt ikke når hender og skuldre verker, da er det bedre uten. Men denne tiden, tiden nå, er jeg privilegert. Fordi noen har sett til hjertet mitt og den vonde kroppen samtidig, og sendt meg en pianomann på lån. Jeg er takknemlig til meg selv også, for at jeg var klok nok til å skape muligheten. Javisst er jeg takknemlig for pianomusikken, men du verden hva et meningsfylt vennskap kan gjøre for den musikalske atmosfæren i hjemmet. Nils Arne hadde helt rett, da han snakket om "å spille hverandre gode". Det han muligens ikke kjente så mye til, er at det fungerer ved sang og musikk også. Bokstavelig talt.
Hvis du vil lytte til Lawrence Flowers` utgave av sin egen sang, så kan du klikke HER.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar