Retten til å heve seg over andre.

Vi har nettopp feiret 17.mai, dagen de fleste av oss er bittelitt glad i, om ikke annet for at vi kan dra bunaden ut av skapet og spise is med nesten god samvittiget. En hel dag med nesten ikke noe kritikk, kjeft, hakking eller sjikanering av våre landsmenn. Puh!

Men vi har knapt rukket å fire flagget så er det på'en igjen med det samme evindelige gnålekoret som har økt i styrke og manglende selverkjennelse de siste årene: " Normenn er så gjerrige. Vi er trangsynte, hevnlystne, arrogante, uvitende, naive, egosentriske og helt håpløse. Vi er rike (alle sammen!!!!) og tar aldri hensyn til andre enn seg selv. Vi er rett og slet grusomme i dette landet!

Noen ganger er det nok. Andre ganger er det HELT nok! Slik som nå. NÅ er det helt nok. Behovet for å heve seg over andre og rakke ned på sine landsmenn ser ut til å ha blitt yndlingsgesjeft for enkelte. Jeg ser religiøsiteten fra gudløse menn og kvinner tyte ut av øynene på dem i det de uttaler seg hyklersk i ulike media, mens de prøver å fremstå som alt fra medmenneskelige til radikale. De har gjort fordømmelsen av sine egne, til sin kamp og prøver å fremstå som ydmyke i det de nesten innrømmer at de selv er dårlige mennesker. Det er mulig de er dårlige mennesker, det vet jeg ikke noe om, men det hakket for hyklersk for meg, når de kan kritisere sine landsmenn over en lav og generalisert sko, mens det eneste de faktisk greier å bidra med selv, er denne fordømmelsen og kritikken av en hel nasjon! Takke meg til. Og slikt kommer både fra Jørgen Hattemaker og jeg holdt på å si Keiseren uten klær. Snakke om å kaste stein i glasshus.

Jeg har mange ganger tenkt at det ville være bedre å hoppe over dette temaet og prate om været eller noe annet. Men det er noen spørsmål som ikke slipper meg: Hvordan kan man generalisere et helt land, når man samtidig er innfødt beboer av dette landet, og samtidig tro at det skal hjelpe? Hvorfor kan man fritt kritisere, et helt folkeslag, og samtidig tro at man skal nå igjennom med sitt budskap med noe fornuftig og skape gode verdier av det?  HALLO!?

Er behovet for å løfte seg selv som bedreviter og arrogant konge, så stort at fornuften har sprunget på dør for lenge siden?  Er det ikke slik at det eneste de skaper er mer av det negative, mer av misunnelse, mer av hat, mer negativ konkuranse og mye mer av forakt for sine egne?  Hva med konkretisering og nyansering av kritikken? Hvorfor er denne "Vi er så fæle"-holdningen blitt så yndet og opphøyd de siste årene? Å piske seg selv er den nye jantloven. For ingen av oss trodde egentlig på den gamle janteloven. Vi bare bruker den når det passer oss. Ok, helt ærlig: Vi TROR egentlig ikke på den? eller hva? Men nå er det vist greit å kritisere en hel nasjon, mens vi peker på alle andre, og later som vi tar oss selv med i samme kritikken? (men uten å virkelig gjøre det, for tross alt det er er den som kritiserer som "vet best", er det ikke?)

Så nå kan vi lissom heller fremstå som "ydmyk & ærlig" (ja jeg er ironisk i dette avsnittet) mens vi opphøyer oss selv til å kritisere alle landmenn under ett. Det spiller ingen rolle om det er jeg som er kjøtthue og egoist. "For er jeg det, så er resten av oss bleikfeite normenn det også. Så det så . "

Nei det er ikke smart. Det er ikke smart i det heletatt. For vi er ikke alle egoister. Vi er ikke alle gjerrige, vi er ikke alle rike engang. Eller dumme, eller egosentriske. Jeg kjenner veldig mange normenn som ike er noe av dette eller det som blir refset i aviser og ulike sosiale medier. Men det er merkelig hvor lettvint det er for enkelte å peke på andre med alle ti fingre og se på seg selv som smart og opphøyd nok til å være i stand til å sette en standard for å trakkasere og båssette et helt folk. Folkens, nå får det være nok. Det er HELT nok! Er du enig så skriv det i en liten kommentar under! Nok er nok. Det er sabla mye bra folk i det her landet.