Projeksjoner fra prekestolen

Det er søndag og du vet hva det betyr? Det betyr at det kommer et innlegg der jeg har som intensjon å kunne dele noe fra hjertet som havner under etiketten "Åndsliv". Du visste ikke det? Nei ikke så rart, jeg har jo skrevet på denne bloggplattformen (dette stedet på nett) i bare tre uker. Men nå vet du det. Så dersom du ikke liker å se bilder av frihekling, nybakt brød, en vakker middelaldrende kvinne i passiar med strandkrabber som i innlegget "Krabbeprat", og andre ekstragavante hendelser, så kan du titte innom på søndager eller klikke på linken "Åndsliv" under etiketter. Nok veiledning, nå til saken. Et meget vanlig, men ikke desto mindre viktig tema. Projeksjoner fra prekestolen.

Det er ikke få ganger gjennom min erfaring som kristen, jeg har sittet på et møte og hørt prekener om hva forsamlingen (les jeg og du) burde gjøre eller skulle ha gjort annerledes. Og selvfølgelig kan det være riktig. Det er stadig nye ting å lære. Problemet er at noe av oss tar det til oss, (er det ikke det som var meningen??) -og TROR på det som kommer fra prekstolen, også når det som blir forkynt ikke handler om oss, men om den som prater selv. Hva jeg mener? Jo jeg mener at den som preker serverer mat han eller hun skulle ha spist (tatt til seg) selv.

Store norske Leksikon definerer projeksjon slik: En forsvarsmekanisme eller mestringsstrategi, hvorved en tillegger andre følelser, motiver eller egenskaper en selv har, men som en opplever som uakseptable og derved benekter hos seg selv"   En vanlig menneskelig mekanisme, men når det kommer fra en prekestol eller tilsvarende posisjon, kan det rett og slett være skadelig.  

 La oss dikte opp en historie her for å konkretisere det hele. Forestill deg en pastor som har vært lydig mot Gud, tjent Gud i flere år, og erfart å se resultater av sitt arbeid. Så begynner Gud å tale til han personlig om at det finnes trass i han mot Guds vilje, og uvillighet til å bøye seg for Gud på et spesifikt område i Hans liv. Gud vil at han skal søke han mer personlig. Han nekter å høre, for han er såret i sin sjel på dette området og tørr ikke se seg selv slik Gud viser han. Han har ikke ydmykhet nok til å bli formet av Gud. Han våger heller ikke å ta imot veiledning eller støtte fra andre kristne, for han har så mange dårlige erfaringer med dette. Han blir stående mutt alene i sitt arbeid og våger bare å koble seg sammen med mennesker han selv kan styre eller påvirke. Fienden (den usynlige) har fått han oppi et hjørne, og han er nødt til å falle i en grøft før eller siden.  En av grøftene heter; ja nettopp: projeksjon...

Pastoren i vår forestilling begynner å preke og forkynne over temaet som Gud stadig minner han om. Gud elsker denne pastoren og fortsetter å minne pastoren på å omvende seg fra denne synden der han er trassig og uvillig til å gjøre som Gud sier til han personlig. Pastoren er for stolt til å omvende seg og har gått seg blind...  med skingrende stemme brøler han fra prekestolen søndag etter søndag:  "Dere må slutte å være trassige mot det som Gud sier i menigheten." "Søk Gud!" Neste søndag kommer det samme budskapet men i litt andre ordelag. Problemet er todelt. Menigheten får ikke åndelig mat, og får i stedet servert noe de tror er åndelig mat, men faktisk er gift for deres sjel. Dette er nemlig ikke forsamlingens problem, det er pastorens problem.

Resultatet blir en forsamling som ikke får åndelig næring, men i stedet et forgiftet budskap som tvinger dem i kne billedlig talt, for all uenighet mot det som forkynnes fra prekestolen blir sett på som trass mot Gud for dette er jo liksom ord fra Gud. Du får høre at du går feil, du gjør noe galt, men vet ikke helt hva du skal tro for budskapet finner ikke sanksjon i ditt hjerte. Hva vil du da gjøre - hvis du har tillit til pastoren eller forkynneren og samtidig ikke helt skjønner tegninga... Du kjenner deg ikke igjen. Skal du bestemme deg for å ikke stole på pastoren? Hvordan kan du da fortsette å gå i den forsamlingen? Dersom du opponerer blir det jo som om pastorens budskap var riktig og var myntet på din trass eller ditt vrange hjerte. Skjønner du bildet? Du kommer i klemma på grunn av projeksjonene.

Er dette bare en fantsifortelling? Nei jeg har erfart det. Jeg har generalisert fortellingen kraftig, fordi dette var noe som skjedde over mange år, og jeg ønsker å forenkle eksempelet her. Jeg har erfart det flere ganger men med ulike budskap. Jeg har bodd mange steder i Norge. "Projeksjoner fra prekestolen" er faktisk fryktelig vanlig. Heldigvis er det ikke alltid så skadelige som i dette eksempelet.

Å ikke evne å skille mellom hva som er mitt budskap fra Gud til meg, og hva som Gud vil jeg skal formidle til andre, er en av de viktigste leksene du kan lære som kristen forkynner. Det kan gi katastrofale konsekvenser for mange, dersom den ikke blir lært. Er det slemme folk som gjør disse feilene? Over hodet ikke. Det er som sagt en vanlig menneskelig mekanisme, men fadesene oppstår når vi som forkynnere ikke forstår hva vi gjør. Det er et stort ansvar å lære andre. Det er et stort ansvar å være pastor. De fortjener vår kjærlighet og respekt. Men ikke mer enn den som vasker doene. For i Kristus er vi alle ett. Vi har alle fått den samme nåde. Og dersom noen av oss, det være seg en pastor, pastorfrue eller "menigmann", løfter seg opp og belærer andre noe som de selv ikke lever i, vil jeg heller lytte på en som "vasker doene" og som faktisk lever det de lærer.

Bevar hjertet ved å holde deg nær til Jesus. Ikke bevar tilliten til pastor fremfor hjertet, ikke bevar en tjeneste, en prekestol, eller egen ære først. Bevar hjertet først av alt. Selve LIVET springer nemlig ut fra det.