Mammakak

Det kan være at overskriften til dette innlegget fremstår en smule suspekt... Jeg mener hverken  være vulgær eller morbid. Dette innlegget handler hverken om kvinnens skulte organer eller om barnefødsler. Men da jeg skulle spise kvelds, og jeg åpnet posen med det nystekte brødet i, kom det en duft, en velduft mot meg som vekket gode minner. Lukten av brød slik mormor bakte det. Og utseende var slik mamma bakte det. Det ble for mye for hardisken, og minnetriggerne trykket på de virkelige glemte linkene... nemlig dette ordet som var det mest naturlige i min og mine søskens dagligtale da vi vokste opp: MAMMAKAK!

Jeg vokste opp på Gjemnes på nordmøre. Der het brød kak, (uttales gjerne kaak, men vekt på a) og kaker het brød (brø') eller småbrød, alt etter størrelsen på det som ble servert. Det beste brødet på jord var selvfølgelig det mamma bakte, nemlig mammakaka. Da duftet det vidunderlig overalt i det lille huset, og gjorde Moelvens lille ferdighus om til et hjem. (utrolig hva vi kan gjøre med mat) Det nest beste brødet som fantes, det var mormors. Hun brukte visstnok til og med litt kjøttkraft i brøddeigen enkelte ganger, fikk jeg fortalt. Og så hadde hun melkekartonger med melk, i fryseren. Ingenting skulle gå til spille.

I kveld minnet brødet jeg har bakt, om både mammas og mormors brød, og jeg smurte smør på med kniven som jeg fikk av min avdøde søster. Den har tilhørt min farmor. Minnebanken min tok en salto og brakte frem et ord jeg ikke har brukt på over 30 år. 

Jeg har bakt mye brød i min tid, og eksprimenterer gjerne med melsorter. Allikevel har jeg ikke fått til helt maken brød og duft som det mine forgjengere gjorde. Men i kveld, ganske så ufrivillig, stod lykken meg bi. Å kjenne seg ett med sin de gode tingene av sin historie er ikke de verste en kan oppleve. Har du noen slike ord eller minner fra barndommen din som har gått i glemmeboka? Kan du forstatt huske duften av hjemmebakt brød i stua?