TATT AV VINDEN

En sommerfugl flyr ivrig avted tett over de vaiende strående på stranden.  Arbeidet som vingene utfører, avslører all den yrende iver som endelig får komme til uttrykk.  Sidelengs som en krabbe, flakser og flyver den dekorerte, bevingede, - sommerens gave til luften... sidelengs i vindens retning, overgitt til værgudenes tilfeldige lune som akkurat denne dagen er lattermilde og lure... - tatt av vinden, i pur glede! 

Solen skinner og får sommeren til å brette seg ut som en tillitsfull elsker. Oslofjorden er grønn og ivrige bølger flørter skamløst med sanden. Vi er havnet midt i amorøs sommersone, velsignet bortenfor fatteevne, tilsynelatende tilfeldig, allikevel kysset av søndagsfredens nærhver... 

Tre venner, på tre ulike reiser, som for tiden deler ... min leilighet og min bil. Ok så strekker man ut en hjelpende hånd til venner og prøver å gjøre det beste ut av det. I dag var det beste definitivt å finne en badestrand. I sekken; bøker, skrivesaker, mat og drikke. Solfaktoren fikk hvile seg, mens huden ble griserosa. Vi snakker ikke mer om det nå. Det svir enda.

Det fine med nye badestrender i nærområdet (Horten).... er at de andre badestrendene blir mindre folksomme og man får mere ro og fred ved de gamle. 24 grader i vannet ved Borre i går på søndag. Morsomme bølger, noen overraskende store, bød på mer eller mindre frivillig neseskyllling, og et forhøyet inntak av natriumclorid (NaCl) med taresmak. 

Og selvfølgelig er jeg solbrent. Joda jeg brukte faktor. Litt. På høydedragene... men hva hjelper det når den ikke var vannfast. Glemte visst det i min liflige badeglede. Og fordi vinden var så varm og vennlig, standhaftig og svakt forførerisk, ble vi ikke overopphetet mer enn sånn passelig. Mitt strandfølge; Kirsti og Peter, samt underskrevne, lå lett henslengt bortover stranden som vi ganske lenge, fikk ha for oss selv, siden vi var ute i rett tid. Jeg innser at jeg har talent som effektiv innpisker/ utpisker dersom det er noe jeg virkelig har satt meg fore. Å slappe av på stranden i flere timer, var premien for alle tre.

Og der var scenen var satt, med statister og god koreografi. Terner, skarv og måse satt tålmodig på hver sin sten, halvt dormende, halvt spanene etter om det skulle forville seg en liten fisk, eller ett eller annet sjødyr, innenfor fugleøyets radius. Det var som om de hadde besluttet at denne søndagen, skulle maten komme til dem, ikke omvendt som ellers i uken. Helligdag er helligdag.

På de helt ytterste stenene sitter skarven. Den løfter vingene som for avgang, men blir stående. Måler vindstyrke og retning, mens vingene lufttørres, mildt og varsomt. Ingen skal streve i dag, vi bare ER her, alle sammen, og lar dagen selv bestemme farten. 

Sommer i Vestfold - levelig.