Min båt er så liten.... heldivis er havet stort!

Edvarda fortøyd i sommersjø...  Hun ble bygd av båtbyggeren Edvard, og ble da selfølgelig oppkalt etter han. 

Jeg har vridd litt på teksten i en barnesang i overskriften. Du kjenner den sikkert igjen. Min båt er så liten... og havet så stort...

Selv er jeg glad for at havet er stort. Det å skulle plaske omkring i en liten dam der det fort kan bli trangt om plassen, og det er ikke noe som frister. Det kan kanskje føles trygt og forutsigbart, men til syvende og sist er vi skapt til frihet og til å kunne boltre oss og nyte naturen. Noen ganger kan det bli trangt om plassen i tankene, hva som er akseptert å tenke og mene. Da kan livet bli så smått at det er vondt å være til. Slik vil vi i allefall ikke ha det!

Noen ganger liker jeg å vri på vante ordformuleringer og utvide plassen for tankene en smule. Mye vi tar for gitt, kan være med å forme tankene på måter som vi egentlig ikke har lyst til. At havet er stort som vi synger i barnesangen, er ikke negativt. Det er positivt. Havet er jo i denne sangen sannsynligvis en metafor for verden, livet eller noe i den retningen. Jeg er så glad for at ikke Gud laget livet smått som en plaskedam. Vi var aldri ment til å gå rundt å være redd for livet eller verden. Vi var ment til å glede oss, utforske og lære om den verden vi lever i, og om livet selv. Vi var ment til å nyte og forvalte vår verden på en god måte. Min båt er kanskje liten, men heldigvis er havet stort!