Er det forskjellen på å tro Gud, og å tro på en menneskeskapt tro? For enkelte er det å tro Gud eller tro på en Gud om du vil, kun en menneskeskapt erfaring. Tilliten til det mennesker sier gjør at du tror det finnes en slags Gud. De tror gjerne på Gud (at han finnes), men de tror ikke alltid Gud selv, for de har ingen personlig relasjon til han. (Noe Gud desperat lengter etter av hele sitt hjerte, for alle mennesker.)
Jeg har flere venner med litt likt tankesystem, men la meg bruke en av dem som et eksempel. Hun mener at alt vi tror, tror vi fordi vi er blitt enten lært det av vår kultur, eller vi har selv valgt å tro det, bevisst eller ubevisst, utifra tillært kunnskap, erfaringer og generaliseringer. [Når jeg så lettvindt her knapt sneier innom hvordan vi mennesker persiperer og tolker vår virkelighet, hvordan vi generaliserer, utelater og fordreier våre sanseinntrykk, er det fordi tematikken er for stor til å gå i dybden av, og at jeg da ville se meg nødt til å utdype en eller flere forklaringsmodeller, noe jeg ikke ønsker for dette inlegget. Det er det som er fint med blogg, du velger selv hvor du setter spaden, eller lar harelabben hoppe.]
Så til saken. Finnes det en tro som ikke er menneskeskapt, og i så fall, hvordan skjer dette? En ting er sikkert; jeg tror på ingenmåte at jeg har alle svarene her, men jeg har gjort meg noen erfaringer som var livsomveltende for meg personlig, og som gjør at jeg får de religiøse på nakken, fra tid til annen. Noe som jeg tar som et godt tegn. Med "de religiøse" mener jeg ikke kristne generelt eller en annen trosretning rettet mot en guddom, men de som tror med hele sitt hjerte at de må bli flinke og ta seg sammen for at Gud skal akseptere dem. Saken er at det høres ydmykt ut å ville prøve selv, men sann ydmykhet er å høre etter hva Gud sier i sitt ord. Han sier dette:
Gud er hellig og kommer aldri til å akseptere noe uhellig. Det holder ikke at du tar deg sammen. Du blir ikke bra nok for Gud, så lenge det finnes et fnugg synd. Hvem kan da bli frelst? Ingen. Det er skrekkelig. Det er grusomt hva synden gjør, for den skiller oss fra vårt eget opphav som vi er dønn avhengige av. Men Gud hadde en plan. Han sendte Jesus sin sønn. Han er eneste vei til Gud, ved å tro med hjerte og bekjenne med munnen at Jesus er Messias, den levende Guds sønn. Det gamle testamentet som ble skrevet flere hundre år (noen av bøkene i allefall) før Jesus kom til jorden som baby, peker fremover i profetier (profeti = noe som forteller om fremtiden) mot at Guds sønn skulle komme som frelse for alle mennesker. Det var Gus plan hele veien. Gud visste slutten før begynnelsen hadde begynt. Jeg antar at det er slik å være Gud... Vi mennesker har det jo ikke helt på den måten. Det er derfor det er så dumt av oss å tro at vi vet bedre en Gud, hvordan ting skal gjøres. Det er best å overlate det meste til han...
Bibelen, som jeg tror er inspirert fra en opphøyd og hellig skaper av alle ting, er min rettesnor: Og jeg tror at vi må alltid lese den ved hjelp av Guds Ånd, ikke med vårt eget intellekt bare, fordi vårt sinn/intellekt er ufullkomment og ofte forblindet og fordreid, intill Gud får fornyet det mer og mer. Vi kan være fornuftige, ballanserte, såkalt oppegående, sunne mennesker så mye vil hæler, men er vårt sinn/tanke ikke fornyet ved Guds Ånd, så trenger vi å lære av Gud Ånd, hvordan Gud selv tenker. Det er bare å brette opp våre åndelige skjorteermer, bøye kne og lytte med hjertet.
Altså, bibelen viser at det finnes en vei til Gud, og det er gjennom Jesus Kristus. KUN gjennom Jesus Kristus, fordi hans offer er det eneste offer som tar bort synd. Det hjelper derfor ikke å ta seg sammen, gjøre gode gjerninger, la være å gjøre dumme ting, for veien til Gud går ikke gjennom egne prestasjoner, men kun gjennom Jesus Kristus. Dette skjer ved tro. Ikke gjerninger. Jeg kan ikke få pressiert det nok! Det er derfor jeg gjentar meg selv.
Tlbake til spørsmålet om det finnes en tro som ikke er menneskeskapt. Bibelen sier at Jesus er troens opphavsmann og fullender. Det er der troen begynner, og det er der den fullføres. Den starter altså ikke ved å tenke seg fram til den. Den starter ved å søke personen Jesus! De fleste kristne i Norge og vesten gennerelt har en veldig intellektuell form for tro. Troen blir ikke person-orientert, men orientert og bassert på hva en mener. Jeg pleier å si "meningstro". Da blir troen gjerne en politisk plattform, istedet for et liv i og med Guds Ånd. Å mene noe om Gud, er ikke det samme som å leve i han.
Så ja, det finnes en tro som ikke er menneskeskapt, men skapt av Jesus. Den er ikke tilgjengelig annet enn ved gjennom å akseptere Jesus Kristus som Herre og frelser, på et fullstendig personlig plan. Han gir den fritt, og uten vederlag, men du må ydmyke deg for Gud og innrømme at han vet bedre enn deg. Så vanskelig og så enkelt. Selv ikke en dåre (dumming) skal fare vil. Det er håp for oss alle. Bare vi ikke går rundt og tror at vi er smartere enn Gud. 100% overgivelse til personen Jesus, er det eneste smarte.
Faktisk.
Så til saken. Finnes det en tro som ikke er menneskeskapt, og i så fall, hvordan skjer dette? En ting er sikkert; jeg tror på ingenmåte at jeg har alle svarene her, men jeg har gjort meg noen erfaringer som var livsomveltende for meg personlig, og som gjør at jeg får de religiøse på nakken, fra tid til annen. Noe som jeg tar som et godt tegn. Med "de religiøse" mener jeg ikke kristne generelt eller en annen trosretning rettet mot en guddom, men de som tror med hele sitt hjerte at de må bli flinke og ta seg sammen for at Gud skal akseptere dem. Saken er at det høres ydmykt ut å ville prøve selv, men sann ydmykhet er å høre etter hva Gud sier i sitt ord. Han sier dette:
Gud er hellig og kommer aldri til å akseptere noe uhellig. Det holder ikke at du tar deg sammen. Du blir ikke bra nok for Gud, så lenge det finnes et fnugg synd. Hvem kan da bli frelst? Ingen. Det er skrekkelig. Det er grusomt hva synden gjør, for den skiller oss fra vårt eget opphav som vi er dønn avhengige av. Men Gud hadde en plan. Han sendte Jesus sin sønn. Han er eneste vei til Gud, ved å tro med hjerte og bekjenne med munnen at Jesus er Messias, den levende Guds sønn. Det gamle testamentet som ble skrevet flere hundre år (noen av bøkene i allefall) før Jesus kom til jorden som baby, peker fremover i profetier (profeti = noe som forteller om fremtiden) mot at Guds sønn skulle komme som frelse for alle mennesker. Det var Gus plan hele veien. Gud visste slutten før begynnelsen hadde begynt. Jeg antar at det er slik å være Gud... Vi mennesker har det jo ikke helt på den måten. Det er derfor det er så dumt av oss å tro at vi vet bedre en Gud, hvordan ting skal gjøres. Det er best å overlate det meste til han...
Bibelen, som jeg tror er inspirert fra en opphøyd og hellig skaper av alle ting, er min rettesnor: Og jeg tror at vi må alltid lese den ved hjelp av Guds Ånd, ikke med vårt eget intellekt bare, fordi vårt sinn/intellekt er ufullkomment og ofte forblindet og fordreid, intill Gud får fornyet det mer og mer. Vi kan være fornuftige, ballanserte, såkalt oppegående, sunne mennesker så mye vil hæler, men er vårt sinn/tanke ikke fornyet ved Guds Ånd, så trenger vi å lære av Gud Ånd, hvordan Gud selv tenker. Det er bare å brette opp våre åndelige skjorteermer, bøye kne og lytte med hjertet.
Altså, bibelen viser at det finnes en vei til Gud, og det er gjennom Jesus Kristus. KUN gjennom Jesus Kristus, fordi hans offer er det eneste offer som tar bort synd. Det hjelper derfor ikke å ta seg sammen, gjøre gode gjerninger, la være å gjøre dumme ting, for veien til Gud går ikke gjennom egne prestasjoner, men kun gjennom Jesus Kristus. Dette skjer ved tro. Ikke gjerninger. Jeg kan ikke få pressiert det nok! Det er derfor jeg gjentar meg selv.
Tlbake til spørsmålet om det finnes en tro som ikke er menneskeskapt. Bibelen sier at Jesus er troens opphavsmann og fullender. Det er der troen begynner, og det er der den fullføres. Den starter altså ikke ved å tenke seg fram til den. Den starter ved å søke personen Jesus! De fleste kristne i Norge og vesten gennerelt har en veldig intellektuell form for tro. Troen blir ikke person-orientert, men orientert og bassert på hva en mener. Jeg pleier å si "meningstro". Da blir troen gjerne en politisk plattform, istedet for et liv i og med Guds Ånd. Å mene noe om Gud, er ikke det samme som å leve i han.
Så ja, det finnes en tro som ikke er menneskeskapt, men skapt av Jesus. Den er ikke tilgjengelig annet enn ved gjennom å akseptere Jesus Kristus som Herre og frelser, på et fullstendig personlig plan. Han gir den fritt, og uten vederlag, men du må ydmyke deg for Gud og innrømme at han vet bedre enn deg. Så vanskelig og så enkelt. Selv ikke en dåre (dumming) skal fare vil. Det er håp for oss alle. Bare vi ikke går rundt og tror at vi er smartere enn Gud. 100% overgivelse til personen Jesus, er det eneste smarte.
Faktisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar