Mitt utfall av misunnelse...

Nei det er ikke Photoshop... My brother, pianomannen har noe jeg ikke har. Krøller. Mange og små. Jo jeg vet at det er helt vanlig der han kommer fra, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg blir litt misunnelig når han lettvint stikker blyanten oppi håret når han sitter ved pianoet og er ferdig med å notere ett eller annet.

Jeg derimot strever innbitt med å få blyanten til å sitte bak øret mens jeg krampesmiler for at den ikke skal falle ned før 30 sekunder er gått... I kreative stunder spesielt kunne det være særskilt praktisk å ha et sted på hodet å legge fra seg skriveredskapet. Men å feste noe som helst i håret mitt er en sann utfordring. Det er nemlig så glatt at ensomme shingelspenner glir ut før jeg får snudd meg. To i kryss er et minimum.

Pianomannen derimot, kan ha et helt depot av skrivebordsverktøy randomly plassert... fant jeg ut her om dagen, mens han satt ved instrumentet. Forøvrig en meget tålmodig mann...