Ta vare på hverandre...

Jeg leste et brev i morges. Det er delt inn i kapittel og vers, men jeg vet at det opprinnelig ble skrevet som et brev uten kapittel og vers. Bare et brev i sin helhet. Brevet til Efeserne i bibelen er fra en mann som var fengslet. Paulus som var kalt til apostel av den Gud han tidligere motarbeidet ved å forfølge, slakte og drepe de som trodde på Guds sønn, Jesus, var nå fullstendig overgitt og hengiven til den samme tro, som han før forfulgte. Bare Guds åpenbaring kan gjøre slikt. Et overnaturlig møte med den evige kraften som er bærer av sannhetens ord og lys.

Når evigheten beslutter å gripe inn i tiden, kan intet menneske forbli uberørt. 

Heller ikke Paulus. 

Hva er det dette BREVET egentlig formidler? Jeg lar sinnet gli gjennom alle bokstavene fra begynnelse til slutt og ser en 'forelder' som forsøker å gi råd til barna sine. "Vær i Kristus, det er det eneste vettuge stedet å være. Der finner dere alt dere trenger til for frelse deres sjeler. Lev i Han! pust i han, elsk gjennom han. Ta vare på hverandre på denne måten. Ta vare på hverandre!" Jeg synes jeg kjenner litt av Paulus' intense og oppriktige omsorg for flokken sin... "Og ikke la gamle erfaringer styre dere. La ikke tankene bli ført på avveie, fordi dere ikke holder dere til Jesus Kristus." 

Efeserbrevet er et budskapet til "barna" som han ikke kan treffe og være sammen med fordi han er fengslet. Han er fengslet for sin tro. Det var ikke "karma" eller noe annet nyreligiøst "du-får-som-du fortjener-vrøvl". Paulus var ikke utsatt for karma, like lite som alle de som Paulus selv hadde kastet i fengsel noen år tidligere. Eller Stefanus som ble steinet ihjel med Paulus' samtykke. Dette hadde ingenting med karma å gjøre. Jesus opererer ikke på den måten i det hele tatt! Jesus tok straffen for alle. Men Paulus var utsatt for en brann på innsiden, som var kommet av at himmelen hadde bestemt seg for å berøre han. En Hellig Ånds brann som ikke lot seg stanse av hverken fengsling eller død. Han hadde blitt smittet av det han tidligere forfulgte så iherdig.

Dette er kort fortalt noe av følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest hele brevet. Hvorfor velger jeg nå å se på dette brevet i sin helhet? Jo fordi om jeg skulle ta hvert enkelt vers helt bokstavelig, ville det bety at jeg måtte akseptere at det er helt greit å ha eller å være slave... slik kulturen i midtøsten var på den tiden. Selvfølgelig hverken kan eller vil jeg gå god for slike holdninger i 2016, og jeg tror jeg har 99,9 % av hele jordens kristenfolk i ryggen, når jeg sier at det ville være idioti å hevde at slaveri var ok ut ifra bibelen. Likevel blir enkelte vers i bibelen brukt til å trykke kvinner ned, til å manipulere andre mennesker, og til å fordømme og og ekskludere grupper av mennesker eller individ, stempler folk som har barn utenom ekteskap eller nekte mennesker en tjeneste i menigheten, dersom du er skilt og gift på nytt, eller andre livserfaringer som ofte faktisk gjør deg til et bedre medmenneske, fordi du har røynet noe av selve livet. Bare så det er sagt; skulle du være i en av disse kategoriene, vil jeg bare si, at Jesus er ikke den som fordømmer deg. Det er ofte litt selvhøytidlige usikre religiøse mennesker som gjør det. Eller også mennesker som i sitt indre ikke har fått åpenbart Guds evangelium mer enn bare littegranne, fordi de holder fast på sine egne tanker. Det står om å la seg lede av sine egne tanker, preget av denne verdens tidsalder (iflg gresk grunntekst) i ef. 2.2-3. Noe Paulus fraråder. 

Siden jeg også har lest resten av boka et par ganger, (bibelen) og evner å se store deler av budskapet i større perspektiv, finner jeg ikke et eneste argument for at Gud skulle ønske eller akseptere at noen av oss skulle være eller ha slaver i dag. Likevel så står det om slaver i bibelen, om hvordan både de og deres herrer skulle oppføre seg. Det hele handler om kontekst. 20 hundre år er lang tid. Du får plass til mye historie på 2000 år... Så la kristenhetens bedrevitere plukke ut enkeltvers for å understreke sitt eget budskap, men evangeliet, kalt sannhetens ord, kan ikke rommes i et enkelt vers. Det kan bare rommes i tusenvis av hjerter... samtidig. Det er i Kristus selv, visdommen er å finne. Hør på Paulus, vær i Kristus.

Det er derfor Paulus oppfordrer oss til å ta var på hverandre, fordi alt skjer i Kristus. Det er eneste stedet vi er ett - i Jesus.  Aldri i meninger, aldri i læresetninger, selv om vi kan være både enig og uenig. Å være i Kristus er å akseptere hans død på korset istedet for deg, og hans oppstandelse i deg. Og dermed også din plass i himmelen, I KRISTUS. No place I rather be, than here in your love, here in your love..."

Jeg har ofte hørt prekener, små hjertesukk og sneversynte formaninger fra velmenende kristne som hentet sin inspirasjon fra dette brevet. Fra et vers, eller flere. Men fra noen som ser brevet i sin helhet? nei det er sjelden vare. Å finne inspirasjon i et enkelt vers er helt legalt. Å bruke et vers eller flere for å argumentere for sin egen agenda, er tullete. Vi besitter ikke den fulle åpenbaring alene, noen av oss. Og i det øyeblikk vi bruker denne boka til å fremme var egen vilje, går det nedenunder og slettes ikke hjem for oss. Boka er ment for at Guds vilje kan bli vår. At vår vilje blir omfavnet av Guds nåde, og oppslukt i kjærlighetens favn, slik at vår vilje og vårt sinn forvandles ved Guds gode og mektige kraft, så vi blir lik han. Ikke til personlige korstog eller selvopphøyelse. Men for at Guds vilje skal skje også på jorden, så som i himmelen. Nemlig at Guds rike skal utbre seg her hvor vi mennesker bor. Det er Guds plan og Guds vilje. Det skjer ikke ved menneskelagde læresetninger eller dogmer. Det skjer ved Guds egen Ånd, inne i mennesker som tror på han.