Å speile himmelen

" Når havet anstrenger all sin kraft,

da kan det nettopp ikke gjengi himmelens bilde,

selv den minste bevegelse gjengir det ikke klart.

Men når det blir stille og dypt,

da synker himmelens bilde i dets intet."

                                                                                       Søren Kierkegaard

"Å leva det er å elska" er en kjent salme for svært mange. I siste verset sier Anders Vassbotn så viselig: 

Å leva, det er å leggja all urett og lygn i grav,
å leva, det er som havet
å spegla Guds himmel av.

Når Kierkegaard i sitatet over sier noe om havets manglende evne til å speile Guds himmel, er det fordi havet "anstrenger" seg, av all kraft. Uroen aktiviteten skaper, forhindrer havet å gjenspeile himmelen. Allegorien er god i all sin enkelhet og vi kan lett se at eget strev kan stanse oss fra å bringe noe av himmelens egenskaper ned til Jorden.

Jesus lærte disiplene sine å be "som i himmelen, så og på jorden"... Da han gjorde det, tenkte han ikke på kirkesystem, menighetsorganisasjoner og menneskelige hierarki som skulle holdes vedlike og slik herligjøre og gi ære til mennesker. Nei, han forkynte Guds rike. Et åndens rike. Et rike som skulle være inni alle de som tok i mot hans ord og trodde han. Derfor kan vi si at det er umulig å speile himmelen uten også å tro på Jesus og hans ord! Det er opp til oss å skrelle bort alt det som ikke speiler himmelen, men holde oss til han som vi kjenner igjen i vår Ånd! La oss legge vinn på å gjøre godt og la Guds rike utbre seg til velsignelse for alle mennesker.

God påske, 

Jesus lever i dag bryr seg om oss!