Hello monday...

... som startet 06.30, -du kunne vel ha ventet en time til? Men nei da! Opp og gå, kaffen på...hjernen og! Her i kaosheimen (fysiskt faktum, ikke bare en følelse) hviler morgenstilla over tastatur og oppvaskbenk. I det kaffetrakteren har brummet fra seg, står jeg der klar med koppen for å melke tom denne trofaste kua for det lille koffeinet den greide å spytte fra seg. Ingenting er som morgenrutiner for å få kroppen til å skjønne at ... dette er bare morgenrutinen - ingen grunn til panikk.

I det jeg setter meg vet skrivebordet, vet jeg at denne kaffen er rukket å bli kald to ganger før jeg er ferdig med det jeg har planlagt å gjøre. Kommer tid kommer råd, er et ordtak jeg lærte som barn. Jeg tror ikke jeg har forstått det helt ennå. Det har iallefall ikke noe med kaffe å gjøre.

Ikke en gang solen har funnet det for godt å knytte vennskapsbånd fjellene i Re kommune på denne tiden, og Pianomannen sover søtt i sin egen hule. Alt ånder fred, fordragelighet og ny uke. Tankene mine alternerer mellom hva jeg må gjøre denne uke, (bestille verkstedtime til bilen, om jeg skal få den eu-godkjent denne mnd), hva jeg bør gjøre, og hva jeg virkelig skulle ha gjort, som jeg har utsatt i ren og skjær konvoluttangst som jeg kaller det. Mestringstrategiene har floket seg litt i det siste og har mer utartet seg til tradisjonell prokastineringskunst. Jeg er sikker på at Museet for Samtidskunst kunne spytte opp en formidabel utstilling innenfor temaet prokastinering, og kanskje jeg kunne bidradd med en fast installasjon til Nasjonalmuseets glede, av alt rotet jeg skulle ha sortet, plassert, fordelt og håndtert. Jeg bare nevner det. Jeg skal ikke ta mye betalt. Jeg er ingen Sand, bare singel.

Gårsdagens ettermiddag gikk relativt smertefritt for seg med bena nonchalant plassert ved siden av den nettflix-glade pcen min. Det var tydelig tid for en gammel slager som jeg ikke har sett på mange år, og filmen Chocolat var (for hvilken gang?) i stand til å forføre ikke bare min sjokoladetrang, men også min lidenskap for farger og interiør. Jeg kan love deg, den filmen gir meg lyst til å ta frem malebøtta og forandre et hvilket som helst rom til en mellomeuropeisk småbycafè. Jeg elsker fargene som er brukt i det lille franske chocolateriet. Før eller siden må jeg skape noe lignende... (drømme-drømme)  med eller uten sjokolade. Med selvfølgelig.