Surt, søtt og litt salt.

Det er ikke til å tro. Jeg som var så(ååå) ferdig med blogspot er tilbake i god tro og med høye forventninger om bedre funksjonalitet en sist jeg var her. Blanke ark og kjente fargestifter skal formodentlig bli bedre å jobbe skrive med, slik at det blir mer tid til det som er gøy, nemlig skrivingen, og mindre tid til knoting. Jeg ga rett og slett opp og flyttet hit. Just like that.  Jeg har sikkert gjort en hel haug med feil, der jeg bodde før, men skit au. Jeg skal nok klare å rett ryggen igjen fortere enn svint. Å lage egne hjemmesider på eget domene, det får jeg til, men å få en skarve blogg på eget domene på wordpress slik jeg vil ha den til en velfungerende hverdag, det fikk jeg altså ikke til. Joda fikk til bloggen og slik, men ikke slik jeg ville ha den, med annonnseenheter mm. Uggabush.  Kanskje en annen gang. Vet ikke.

Det er iallefall slik nå og mitt behov for å få til ting slik jeg vil, er relativt stort. Jeg håper bare at nå når jeg har ny plattform her inne, så vil også komentarfeltene fungere slik det skal. Forrige gang jeg holt hus på blogspot, gjorde de ikke det. halve moroa er jo kontakten man får med leserne. Hvis ikke kommentarfeltene nå funker, lover jeg å bli sur. Helt sur. Og det er faktisk ikke ofte jeg er.  Jeg truet min yngste sønn (19) med å bli sur i julen da jeg tapte for 8. gang i løpet av noen få dager, med å bli sur hvis jeg ikke vant denne gangen. Han bare lo av meg og sa, "mamma du får ikke til å bli sur, du bare prøver og så varer det 20 sekunder, og det er det hele".  Sukk, jeg skjønner jeg trenger trening i det. I suring. Eller et surhetsregulerende middel. Men et er sikkert, jeg skal jeg kanskje ikke være lei meg for min manglende surhetskompetanse. Mulig det kommer med årene.  

Det søte med å komme tilbake til kjente blogmarker, uten at det har gått mer enn et år, er at jeg er kjentmann. Jeg kan manøvrere meg rimelig ryddig i terrenget, uten at jeg bruker hele dagen på å finne fram. Det gjenstår bare et par små søte ting... og så vips så skal blogging igjen bli en dans på lette bølger... Det er bare å ta rev i seilene og la innleggene strømme salte og fine som nytrekt torsk, krabber og spekesild. Her skal blir litt for enhver smak må vite. 

En ekte fiskeselfie... solbrend og lukkeleg...tatt i Mjosundet på nordmøre etter noe kast med stanga fra land.
 (du aner ikke hvor vanskelig det er å ta en selfie med mobilen, mens du balanserer 11 småfisk på en
random pinne, uten å vaske seg på fingrene først... Bare prøv!