Sommerminner del 1.

Mine foreldre var så heldige at de eide en hytte. En hytte ved kysten på nordmøre som hadde vært en liten sjømannsheim tidligere. Denne restaurerte min far litt hver sommer, eller bygde på litt i en eller annen retning for at hele familien skulle få plass. Det er nå blitt den brune hytta du ser på filmen.

Mens jeg var barn, hadde vi ikke innlagt vann eller do. Vi hadde utedo på naustet, som det var greiest å gjøre sitt på, på floa, for da forsvant alt i sjøen med en gang. Jeg husker hvordan det var å måtte gå på do om natten, ... jeg sov i skuvsenga (som stod innenfor vinduet du ser står åpent i 2. etg.) fordi jeg var yngst og korstest. Den stod inne på rommet hos hos mor og far, men det var ikke aktuelt å vekke dem selv om man var 6 år og skulle ut av huset midt på natta, for å gå på do. Man måtte klare seg sjøl. På kjøkkenloftet, der var takluken i gulvet, med snor og blylodd i enden av snoren, for å gjøre løftingen av luken lettere. Jeg heiste luken opp, uten å vekke de andre, og gikk ned den bratte stigetrappen og listet meg ut i doggvått gras, hutret i den perleklare sommernatten og sprang ned til naustet slik at ingen tusser eller troll skulle se meg.... 

Der snuste jeg inn lukten av tjære og gammel båt,  påhengsmotor-bensin og gamle garn.... og snek meg inn på utedoen i kroken innerst i naustet. Der var det bilder fra ukeblad fra 50 tallet hengt opp på veggene. Der var det faktisk ganske trygt. Den fine heltre-døra som ikke nådde helt ned til gulvet, men hadde skikkelig speil som dører skal ha, hadde en værbitt brun patina som du bare finner på ting som har levd snart hundre år. Glippene mellom bordplankene lot meg titte ut på sjøen dersom jeg lente meg helt inntill, og myste ut imellom, med ene øyet lukket. Der kunne jeg se en hegre lette nesten lydløst men bare lufttrykket som vingene laget som akkompanjemang, og måser som skrek hest etter å ha blitt uroet av et eller annet... kanskje en mår, eller en rev, eller kanskje sjå de noe i havet som ikke jeg kunne se...

Senere, på 80-tallet tror jeg det var, fikk vi innlagt vann på kjøkkenet så vi slapp å bære vann fra brønnen eller smelte snø om vinteren. Vi tilbragte noen vinterferier der, og ikke få påskeferier. Alle somrene ble tilbragt der, og det tror jeg gjorde meg til den jeg er blitt... berget meg på et vis. Jeg trivdes ikke akkurat der vi bodde gjennom skoleåret, men her som du ser på filmen,... var jeg hjemme. Her følte jeg meg trygg og kunne utvikle min kreativitet. Jeg elsket dette stedet.