Det e godt det e ny dag...

Det er fantastisk å våkne opp og kjenne at iveren tar tak. Det gjorde den i dag. Jeg ville opp å skrive og jeg ville opp å sette en brøddeig. Den står nå til heving. Hjemmebakt speltbrød med litt forskjellige typer mel som byggmel, havremel, sammalt rug og speltflak. Jo det blir mat for mons, eller hva han heter han som aldri spiser maten min, men som "alle" snakker om.

Å våkne med iver er ikke akkurat noe jeg gjør hver dag. Og skrur jeg tiden tilbake, kan jeg godt si at dette ikke hendte meg på flere år. Men slik er livet tenker jeg, man kan ikke styre alt, man kan ikke, selv med aldri så mange selvutviklingsteknikker og positiv krampetenkning "bestemme sin skjebne" helt og fullt. Så blir man kanskje desto mer takknemlig når ting er bra?

Forrige uke begynte det plutselig å summe en sang jeg skrev i 1984/85 inni hodet mitt. Jeg hadde helt glemt den. Ikke har jeg tatt vare på den heller, siden jeg brente alle mine "kristne" sanger den tiden jeg hadde kristendommen helt i vranglås. Sangen som var skrevet på trøndersk het "Godt det e ny dag." og handlet om hverdagsliv, kjærlighet til de som er rundt deg og tryggheten i at uansett så er Jesus med deg hver dag.... Jeg må innrømme at da jeg sang de strofene jeg kunne huske, begynte jeg å gråte. Denne sangen laget jeg før jeg giftet meg og fikk egne barn, men jeg var svært glad i de to dagmamma-ungene jeg på den tiden passet. Den var skrevet mens alle i familien min levde, og jeg trodde det skulle fortsette slik i mange år til. At livet skulle følge "normal" og gjennomsnittlig prosedyre. Jeg tok innmari feil...

Melodien husker jeg, men dette er hva jeg husker av teksten... husker det var noe med å våkne og ta en kopp kaffe... men resten er borte. Jeg begynner midt uti andre vers

"... det hæng eit bilde på væggen, av to onga æ e gla' i - og æ tænke godt at det e ny dag.
Ref.: Det e godt det e ny dag, det e godt det e ny morgon. For min Jesus sa, æ e me dæ kvar dag. Det e godt det e ny dag.
3. Livet har mange sia, ein morgon kain vær så mangt, men æ e rik, æ kain lægg ned mitt eget liv, - og levva for ainner i dag.
 Det e godt det e ny dag, det e godt det e ny morgon. For min Jesus sa, æ e me dæ kvar dag. Det e godt det e ny dag.

Nå sitter jeg her snart 30 år senere og tenker, hm det var jammen en fin melodi. Så farlig det er å skulle leve for andre, dersom ikke Jesus er den som styrer og holder i trådene. Det finnes så mye menneskelig misbruk og utnytting i kristne kretser, og selvsagt skjer det "i Jesu navn"... men nei, det er slettes ikke i det navnet slike ting skjer. Jesus utnytter eller misbruker ingen. Jeg blir så innmari sint innimellom når jeg hører om misbruk av ulik slag i kristne sammenhenger. Seksuelt misbruk er en ting, men å tyne penger av fattige ved å skape skyldfølelse eller å presse folk til å bruke all energi, og fritid og også en del av natten til å "arbeide for Guds sak" som mange kaller det, er misbruk i aller høyeste grad. Det har tatt meg så mange år å gro... det har tatt så mange år og kunne tenke på Jesus uten å bli kvalm...

Jeg føler jeg stavrer meg frem som på krykker, delvis knust, delvis sammengrodd, litt skjevt, litt betent noen steder... og allikevel så kan jeg våkne fredfull og med iver og kjenne: Det ER godt det er ny dag. Jeg putter livserfaringen min, og min nyforelskelse i Jesus i dagens "håndveske"  og lirker beina ut av sengen med mindre smerter enn i går. Jeg er ingen verdensmester, men jeg mestrer min verden. Og det er for meg godt!