lørdag 24. januar 2015

Brødsteking i puddingform

Det er noe eget ved å bake brød selv. Å legge hånden på lunkent brød i det du lar kniven gli igjennom den ytterste skorpen og åpenbare en duft som lover nytelse og mettet, er ikke bare en glede, men sann tilfredstillelse. Du har skapt et håndfast produkt, nyttig og næringsrikt, uten rare bosktavstoffer, men med kjærlighet og hverdagsglede. Jeg må innrømme det, jeg baker gjerne selv.

Puddingformen har hull i midten, som gjør at brødet trenger omtrent like lang steketid som et brød i vanlig brødform. Det gikk derfor helt fint å steke disse to brødene samtidig. 
Det hender jeg bruker oppskrift dersom jeg skal ha et spesielt type brød, men etter noen tiår som husmor og hobbybaker, kan jeg godt tøye strikken litt når det kommer til å leke meg med mel, gryn og væske. Jeg synes det er spennende å eksperimentere litt og putter litt forskjellig i fra gang til gang. Her i gården går det mest i forskjellige spelttyper - siktet, sammalt grovt og fint, samt flak, i fredfull fusjon med andre typer mel og gryn. Denne gangen var det en god slump honning som fikk være med i tillegg til sammalt rug, sesamfrø, byggmel og havremel. Honning gjorde brødet litt søtt, på den saftig-søte måten som er så behaglig i halvgrovt brød.  Denne gangen valgte jeg å steke et av brødene i en puddingform. Da får du selvfølgelig ikke den tradisjonelle brødskiveformen, men skivene blir mer asymetriske, etter at du har delt brødet på midten og skjærer skiver derfra. 

Nybakt brød med smør... Du vet hva jeg snakker om...   ;) 
Lurt å gjøre dersom du baker brød i puddingform: Som du ser på bildet under, har det brødet jeg bakte puddingformen hevet seg fint over kanten uten å renne over og ut. Jeg hadde formen ikke helt full, men nesten opp til den kanten der rillene stanser. I tillegg til å smøre formen godt, "forlenget"  jeg hullet i midten med bakepapir, for jeg skjønte at deigen ville heve seg over kanten av formen. Og dersom jeg ikke hadde kledt tuten i midten med forlengelsen, ville jeg risikere at deigen rant ned i midten når den hevet i ovnen.  Da hadde den etter all sannsynlighet brent seg fast der, og laget et mindre pent brød. Papiret holder jo ikke like godt som en fast form vil gjøre, men det "leder" deigen vekk fra gale veier...

Hjemmeheklede grytekluter og kluter av restegarn ser du litt om i neste innlegg. :) Dekkehåndlkledet i damask du ser helt til høyre, er en liten duk jeg fant på en bruktbutikk, til 15 kr. Jeg klipte vekk den flekken som ikke lot seg fjerne, sydde inn kantene festet en vanlig hempe for håndklær på. Jeg har en forkjærlighet for gode tekstiler som har vært i tjeneste en stund... 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar